Fortidens spøkelser

[Sigrid Hagen]

Kjenner blodsmaken i munn , beina begynner å bli tunge som stein ... hører de bak meg , der er det en åpen port , jeg løper bort til døra i vill panikk banker jeg på , en dame åpner , jeg MÅ ha hjelp NÅ roper jeg , de er etter meg ... damen titter rundt hjørnet ser en gjeng med høflige barn , antagelig en hun er i losjen sammen med , hun ser på meg en siste gang før døra stenges rett foran meg , panikken vokser , kjenner en stein som treffer meg i skulderen , så en som sneier hodet mitt , jeg hopper over gjerdet å fortsetter flukten , plutselig bråvåkner jeg , kjenner jeg er helt svett --- tar et par minutter før jeg forstår at det kun var en drøm , en drøm av minne om det som har hendt .. tar et godt tak rundt Kira som kommer for å trøste .... legger meg ned ser i taket mens tårene sakte renner ...