Jeg må jo fortelle hva som skjedde videre med denne historien. En kveld tenkte jeg at det hadde vært morro å høre hvordan den fuglen synger og googler for å finne opplysninger. Da ser jeg et nettsted som heter Heipiplerke og klikker på det. Der inne kunne jeg klikke på forskjellige instrumenter og velge et orkester som til slutt spilte noen strofer. Jeg ble veldig overrasket og fylles av undring. Jøss, er det mulig å få tydeligere beskjed: Lag musikk, Vibeke. Igjen brer denne takknemligheten og… Fortsett

En kveld jeg satt i godstolen min i stua og slappet av hente det noe merkelig. Jeg titter bort på katta vår og registrerer at hun ser noen i rommet som ikke vi ser. Hun titter på høyre side av meg og følger nøye med, deretter ser hun på meg, så tilbake. Hmm, tenker jeg, nå er det noen her. Med ett reiser Sofie seg og kommer gående over salongbordet og bort til meg. Ser spørrende på meg og ber meg legge koseputa på fanget mitt. Hun legger seg godt til rette på fanget og maler. Så reiser hun seg… Fortsett

Vi maler og står i for å ta vare på det gamle huset vårt og jeg sto og malte i vinduskarmen en vakker soldag. Da ser jeg katta vår i fullt firsprang etter en fugl. Plutselig tar fuglen en u-sving og flyr rett forbi ørene mine og inn i stua. Pang, hører jeg, og løper inn for å se hvordan dette hadde gått. Der midt i blomsterpotta ligger en heipiplerke og hviler ut etter smellen. Min mann, Terje, har også kommet inn og vi foreviger den nydelige fuglen og synes den er så vakker. Begge… Fortsett