Kommentarer

Kommentert av Solveig Elin Bokn den 22 juli 2009 kl. 11.40

Synes det er eit fasinerende og spennende prosjekt i Cern,
nettop for å sjå kva som skjer når alle gardinene faller.
Og nye bånd rulles ut.

Kommentert av Peter den 22 juli 2009 kl. 7.47

Det første jeg tenker på her er Heisenberg's uskarphetsrelasjon, som forklarer hvorfor det ikke er mulig å bestemme både posisjon og hastighet av et partikel. Jeg tror det har med dette å gjøre fordi det er ikke mulig å bestemme sentrumet av geometrïen; spiralen kan fortsette i det uendelige, men snur altid rundt et uvist sentrum.
Kvantemekanik+Sveits=CERN, Partikelakselaratoren som må finnes Higgs Boson partikelen, som i dag er hypotetisk. Noe kritiker mener at et mekanisk bilde av (kvant-) fysisk verden skal føre till et uendelig søkegang for ennå et mindre partikel, Hva er vitsen?

Ellers; Når jeg flyttet til Norge for fem år siden ble jeg konfrontert med tanken av hva som bli til overs når en klipper vek alle bander som definiërer en person (jobb, familien, venner, osv)?...Ingenting. Tar du noe(n) ut fra sine kontext, så blir det ingenting igjen. Uten at jeg er praktiserend Buddist, ble jeg konfrontert med en av sit fundamenter.
Kanskje et der dersom formasjonen ligger i Sveits, ikke i England. Den har emigrert :)

Og til sist; spiralene ligger så balansert i omgivelse. Sammenheng med alle faktorer rundom gjør et inntrykk av holisme. Men hvorfor fargeforskjelen på åkeren? som en gardin som henger nesten helt over mønsteret.