Sjelevenn, sjelens motstykke

[Lene-Marie Velsand]

Så her er mitt spørsmål eller dilemma;

Hvis man møter sin sjelevenn, sjelens motstykke og man er sikker på det, men den ene eller begge har partnere fra før, hva da???

Mitt dilemma er at jeg er gift, og elsker mannen min. Vi har tre vakre barn og vi har det godt sammen. Jeg har derimot alltid vært på søken etter sjelevennen min, og da mener jeg i en bestevenn, mann/kvinne! Jeg har ingen bestevenn, og har vel aldri helt hatt det heller. Men så plutselig, ved rene tilfeldigheter ( hvis det finnes noe slikt, men det tror jeg vel ikke helt på ) fant jeg han. Sjelevennen min. Han er langt borte, i et annet land. Vi har aldri møtt hverandre ansikt til ansikt og jeg har aldri hørt stemmens hans. Men samtalene vi har, og båndet vi har knyttet er reelt. Jeg hadde gjerne sett at vi som sjelevenner følte oss som bare venner, men tiltrekningen er ikke til å overse. Jeg vil aldri gå ifra mannen min eller splitte opp familien vi har. Men, og jeg vet det kanskje høres merkelig ut, jeg har ikke noe problem med å se at kjærlighet er et mye større spekter og mer inkluderende enn hva vi blir foret opp med i samfunnet og media. Jeg har nok kjærlighet og lys til mange! Mine barn, min mann, min familie, mine venner, min sjelevenn, bekjente og villt fremmede. Kjærlighet er et så vidt spekter. Men selv om jeg fint kan dele de som er meg aller nærmest, skjønner jeg jo at det ikke er allment, at ikke alle er der. Og jeg ønsker ikke å såre noen. Hverken mann eller sjelevenn. Å kutte kontakten er ikke et alternativ. Og så lenge han er et annet sted i verden er det jo heller ingen fare for at vi skal dra det for langt. Men det kommer jo en dag vi skal treffes også, håper jeg. Og jeg har aldri før møtt en sjelevenn så jeg aner jo ikke hvordan det vil være heller. Så hva gjør man da??? Skal man stole blindt på følelser??? Skal man stole på at alt skjer for en grunn, at det finnes ingen tilfeldigheter??? Jeg føler det som et svik ovenfor meg selv og min egen sjel å skulle gi slipp på eller kutte all kontakt med min etterlengtede sjelevenn, hva tenker dere om det??? Hva gjør jeg nå??? Noen gode råd???

[Lene-Marie Velsand]

Jeg kan jo legge til at samtalene våre bokstavelig talt åpnet opp den kjernen som har bundet/gjemt unna/beskyttet mitt indre lys i så mange år(som et resultat av mange vonde opplevelser i livet)vi opplever hverandre som sterke magneter som trekkes mot hverandre. Hvordan kjempe mot det??? Skal man kjempe mot det??? Jeg håper virkelig noen vil komme med litt perspektiv og/eller gode råd her!

[Lene-Marie Velsand]

Takk for svar =)

Men hvordan da stille seg til problemstillingen over? Hva betyr dat da " å finne sin sjelevenn" eller den søkenen etter en sjelevenn?? Er det ikke reelt?? Er det egoet??

[Lene-Marie Velsand]

Det jeg lurer på er vel kort hvordan jeg skal forholde meg til denne nye tvilling flammen? Hva er fremtiden vår?

[3sxfn58p2rwuh]

Sjelevenn er ikke det samme som at det er den du skal leve med og gifte deg med. Dette er bare en romantisk myte som blir brukt i filmer. Det KAN være at man gifter seg med sin sjelevenn eller at man jobber sammen eller andre "koblinger".

Jeg tror at du skal være veldig forsiktig slik at du ikke ødelegger alt du har. Om du elsker din mann og alt er bra så har du selv gitt svaret.

En test... Kan du fortelle dette til din mann? Hvis du må holde dette skjult så vil jeg si at du skal være veldig forsiktig.

Jeg tror at man kan ha kjærlighet til alle, MEN... ALLE er ikke der. Så det vil si at man må forholde seg til begge "verdener". Denne der vi har ego, "Min kjæreste, min mann, min kone, mitt barn" Så er det den andre verden der man har kjærlighet som ikke er fysisk.

Jeg vil også si at den andre og største testen er om din sjelevenn ønsker å bryte det du lever i dag. Da vil jeg si at dette er et tegn på at dette IKKE er en sjelevenn. For jeg tror at min sjelevenn ønsker meg det beste.

En annen ting er at der er ikke bare EN sjelevenn. Man har mange forskjellige. Igjen så er det den romantiske versjonen som forteller oss at der er kun EN sjelevenn. Jeg tror ikke verden er så "fattig".

Hva skjer om du kutter kontakten, hva får du da?

Hva skjer om du kutter kontakten, hva får du IKKE da?

Hva skjer om du IKKE kutter kontakten, hva får du da?

Hva skjer om du IKKE kutter kontakten, hva får du IKKE da?

Men til slutt så handler det om økologi, hvordan vil det påvirke de rundt deg som du er glad i og som er glad i deg. Vil de tåle at denne sjelevennen dukker opp? Det tror jeg er det viktigste spørsmålet.

Dette må du finnet ut av uten å involvere noen andre i din familie. De fortjener ikke å bli innlemmet i DITT dilemma. Du må finne ut av dette, med 100 % før du gjør noe. Du må spille "filmen" med de forskjellige valgene og prøve å finnet ut hva som kan skje i beste og verste tilfelle.

Jeg vil si at om du ikke kan ta dette opp med din mann så vet du på et plan!

Jeg ser mange forskjellige muligheter, gode og dårlige. Tror du skal tenke deg godt om, slik at du ikke risikerer mann og barn. I verste tilfelle så får du en stor kamp med din mann om deres barn. Så må barna og mannen din betale prisen for at du ikke har tenkt igjennom tingene. I beste tilfelle så er din mann trygg og ønsker at du skal utforske (innenfor rimelige grenser) dette vennskapet.

Personlig har jeg en slik venn, en jente. Jeg vet at jeg kan stole 100% på henne og hun vet at hun kan stole 100% på meg. Jeg vet at hennes kjæreste IKKE vil tåle vårt vennskap. Siden jeg ønsker at hun skal ha det godt så holder jeg meg unna, så glad er jeg i henne. Vårt vennskap og kjærlighet - ER! Så da holder jeg meg unna, for jeg vet at vi har vært sjelvenner igjennom mange liv. Noen liv har vi levd sammen, men vi har en kjærlighet for hverandre som ikke handler om det fysiske. Men jeg vet at vi har og vi skal vandre "igjennom tidene". Jeg vet vårt tema og hvordan vi styrker hverandre. Jeg trenger ikke snakke med henne på lang tid, det båndet vi har handler ikke om at vi må være i konstant kontakt. Båndet er fra hjerte til hjerte og det båndet vil alltid være der. Ingen sms, epost, telefon eller annen form for kommunikasjon vil gjøre den bedre eller dårligere - Den er der, har alltid vært der og kommer alltid til å være der!

Slik er det bare!

[Catt]

Ut fra hva jeg opplever og hører så tenker jeg vi har mange sjelevenner. Men sanheten tror jeg ingen hvet og er kansje ikke så vitktig.  Jeg tror hva man selv ønsker å ha som sanhet og når man er klar for kjærlighet.

Å hva hvis sjelevennen din skal utfordre deg og ikke bare skli inn i et evig rus, tja mange tanker om hva er egentlig en sjelevenn.

For min del er kansje viktigst å fokusere på livet  her og nå. Å være i sanhet og åpenhet for livet som møter deg hverdag og være ydmyk med kjærlighet til det som kommer til deg og så gi slipp til en ny dag som kommer.

Jeg tenker hvis man skal henge seg opp i en person som man tror er kun den eneste sjelevenn men kan ikke få personen ja da vil jeg tror at man ikke klarer å åpne seg totalt videre men ha et sårbar lengselv etter den enste sjelsvenn. Å fortiden vil ta deg hele tiden.  

Jeg tror livet vil gi deg mer kjærlighet av samme dose om du så er klar. Å hvis du er gift og elsker  personen høyt dag for dag så er jo det klart svaret til deg. Føll hjerte den hvet ;)    <3

[1tdxubwy9vgls]

Tenker også at vi har mange sjelevenner men at det er forskjell på sjelevenner  og  tvillingsjeler. 

  Ut fra det jeg har forstått møter vi sjelevenner for å lære og de kan derfor ha forkledninger som våre verste fiender.

 Jeg følte at mannen min og jeg var sjelevenner. Vi fikk syv år sammen før han døde,og to flotte gutter. I ettertid har jeg tenkt at jeg sikkert skulle utfordres på å bli selvstendig og få tak i kraften min. Tror nok at vi inngår noen kontrakter med sjelevenner i etterlivet/mellomstadiet. Og hvis vi ikke lærer-ja da må vi sikkert gjøre leksa om igjen:) Kanskje blir vi gift med samme mannen/kvinnen i liv etter liv...;-) Ingenting er tilfeldig i hvert fall.