Tilbake fra vinterdvalen

[Irena Zimmermann]

Hei til alle dere!

Lenge har det vært stille fra min side og jeg vil fortelle litt om den lange pausen jeg frivillig har hatt.

Jeg har alltid vært en sjel som har følt seg knyttet til naturen. Men etter at jeg satte i gang med min egen vann- og naturforsking fra Tysklands 1700-, 1800- og tidlig 1900-tallet har jeg kommet mer og mer i kontakt med naturlovene og våre gamle nordiske/germanske tradisjoner som viser en utrolig ærefrykt og takknemlighet til vår moder jord. Av en eller annen grunn er disse tradisjonene forsvunnet ut av våre hoder og hjerter, eller kanskje ryddet bort med vilje...?

Generelt er juletiden en tung tid for meg. Det har mye å gjøre med min tunge og tøffe fortid, men mørket bidrar med sitt i tillegg.

Jeg kjenner at kroppen bare ønsker å hvile og at jeg trenger mange timers søvn, gjerne mellom 8 og 10 timer. Jeg ønsker heller ikke å ha sosialt omgang, m.a.o. jeg trekker meg rett og slett tilbake i mitt sneglehus. Jeg gjør akkurat som naturen gjør, går i vinterdvale.

Den mest «intense» fasen av denne dvalen er fra natten til den 25. desember til natten til den 6. januar. Denne perioden kaller vi i Tyskland for «Rauhnächte», en eldgammel tradisjon som stadig mer rykker frem igjen i folkets bevissthet, men som dog aldri har vært borte heller.

De 12+1 nettene (og dagene) blir kalt for bl.a. «Zwischenzeit», altså mellomtid eller overgangstid. Dette er tiden mellom det gamle og det nye året. I denne tiden skal det ikke jobbes og ikke vaskes klær, og i dagens samfunn helst avstå fra den teknologiske (internett)verden.

I denne perioden som er den mørkeste tiden av året skal man helst bare ’være’ og kvitte seg med det gamle og samle krefter for det nye året som igjen begynner den 6. januar. Det er mye mer som kunne sies om denne spesielle perioden – som selvfølgelig er knyttet opp mot månen/månefasene – men det må jeg i så fall ta en annen gang.

I en tid hvor den materialistisk-digitale overflod verden fullstendig har tatt styr over menneskeheten og hvor for de aller fleste verden ville gått i knas om man skulle være tvunget å klare seg en dag uten mobil o.l. er det en berikelse å faktisk kunne gjøre som naturen – å gå i vinterdvale, lytte innover og ikke minst gi aksept for at kroppen vil ha søvn og hvile.

De siste 2-3 dagene har jeg kjent at energien er på vei tilbake og at ting begynner å ordne seg av seg selv, eller rettere sagt ting ordner seg i takt med naturen. Jeg kjenner meg klar for et nytt år med mer opplysningsarbeid omkring vårt viktigste livsmiddel som er vann, samt natur/naturlover og hvordan vi mennesker er vevd inn i det store og hele. Dette kjenner jeg er viktigere enn noensinne.

Vi trenger ingen teknologisk fremskritt, for det betyr bare mer og mer tilbakeskritt. Jo mer maskin- og apparat teknologi vi tillater i våre liv, jo mer fjerner vi oss fra naturen. Fremskrittet er å gå tilbake til naturen.

Ønsker dere alle et godt nytt år!

[Bjørn Affirmant]

Godt Nytt År !