CIRKUS

GRUPPEMEDITASJON ONSDAGER KL.19.30 ÅPEN CHAT 24/7

Drømmen om en mulig framtid?

Med engang jeg våknet så begynte jeg å skrive ned denne drømmen. Jeg bruker ikke å skrive ned alle drømmer, men denne følte jeg, at jeg bare måtte skrive ned.

Dette er en fasinerende drøm, og en drøm jeg tror en dag kan bli virkelighet, jeg har ikke slike drømmer uten noe grunn, føles ut som et budskap, det er iallefall min mening.

Drømmen ble drømt 17/01/2011.

Jeg og Ove (av en eller annen grunn, har ikke sett han på årevis, gammel barndomsvenn) var på en plass der det var åpent, en grønn åpen slette, med skog i rundt. Det var overskyet men fremdeles lyst, det startet delvis på en klar dag men gikk ganske fort over til noe annet. Det var mange folk der vi var, og det var som at jeg og Ove kjente hverandre ganske godt, selv om tiden/årene mellom hadde blitt rimelig lang. (Ettersom enkelte deler av drømmen kommer i biter her, så kan det bli litt rot.) Det virket som at jeg hoppet fra en drøm til denne drømmen. Jeg hadde ansvaret for at folk ikke tullet eller noe, jeg tok en kikkert og så noen på en stor stubbe ut mot sletten. Jeg prøvde å ha dem ned der ifra ettersom det lynet noe voldsomt i skyene på det tidspunktet. Det var også en lærer av noe slag i nærheten, en som forstår seg på værfenomen. Husker ikke hva han sa, men vær aktiviteten var i alle fall ganske uvanlig. Jeg tror fleste mennesker som var der, var der for en fest eller noe lignende, kan huske jeg spurte og sa, “burde ikke folk komme seg vekk? Så mer folk på bakken jo mer sannsynlighet for at noen blir truffet?”. Jeg vet ikke hvorfor jeg var der jeg var i drømmen, kan hende jeg visste hvorfor jeg var der i drømmen, men ikke her når jeg skriver, tror det har noe med at jeg gikk fra en drøm til enn annen.

Lynet og aktiviteten i himmelen var ekstrem! Det var ganske vilt for å si det mildt. Alt eskalerte seg, det ble mer og mer voldsomt, folk bestemte seg for å komme seg bort fra område. Da vi var på vei bort derifra, så dannet det seg noe i skyene, det kan beskrives som at det ble så mye lyn og elektrisitet at det ble dannet en enorm ball i skyene, ellers så var det at vi så bak skyene på dette tidspunkt, ballen var i alle fall veldig blå med kratig lys med røde sprekker i mellom, det virket som en konstruksjon eller en planet, “i drømmen hadde vi rett og slett ingen peiling, men jeg forstår mer når jeg skriver dette ned.” Da vi så dette så visste jeg at noe voldsomt skulle skje, enten død eller ende opp blind eller noe sånt. Det jeg gjorde, og som de 2 andre jeg var sammen med gjorde, var å slenge seg på bakken og holde for øyene. Vi visste nå såpass at dette ville bli lyst! Å det ville skje nå! Da de andre løp fra himmelen, (“la oss løpe ifra himmelen” en liten spøk til siders J ), så gikk vi for bakken, vi kom til konklusjon at hva enn dette er, så kan vi ikke løpe fra det. Da vi lå der og beskyttet øynene så var det en sterk følelse av forvirring av hva som ville skje, for alt jeg visste så ville hele planeten bare eksplodere, men likevel hadde jeg ikke noe valg en å bare ligge der og vente til at det eventuelt ble over, det var et skremmende øyeblikk ettersom vi ikke visste hva som foregikk, vi så ingenting, og vi bare hørte på den voldsomme kratige lyden. Det var noe ekstreme sekunder, jeg kunne føle dette gjennom drømmen! Da vi reiste oss fra bakken så jeg at Ove var rød rundt øynene, han hadde ikke blitt blind, men hadde sett for lenge på lyset før han rakk og “gjemme” seg. Det var fremdeles ganske overskyet og mørkt, men det var skummørkt, det var som at man sitter i et mørkt rom med flere levende lys. Man merker at det er mørkt men lyset gjør fremdeles en jobb så man ser noe, blir litt som tåke uten tåke, vanskelig å forklare. Vi alle ser opp mot himmelen og blir helt sjokkert! (på en positiv måte) Det er ikke til å tro! Hele drømmen har vært ganske så realistisk, men mot slutten, så ikke bare Drømmen realistisk ut, men den føltes ekte også! Jeg følte som du ville ha følt i en slik situasjon på ekte det kan jeg garantere, og dette var i en drøm! Vi ser 2 Blå kratige stjerner (sol) mot himmelen, og en gul, jeg tror de blå var nærmere hverandre enn den gul, gul var mer på den andre siden. (den gule tror jeg er sola vi har her fra før) I drømmen så kan jeg huske at jeg sa noe som, “Dette skjer faktisk! Det skjer! Herregud!” Det er som de gangene man ikke kan tro hva man ser, selv om man har visst om muligheten om dette lenge fra før, jeg har aldri opplevd en sånn følelse før, som jeg opplevde i denne drømmen, ettersom jeg har aldri opplevd noe så fantastisk, og “uvirkelig før, det er nettopp det du tenker når du opplever noe sånt som virkelig gjør situasjonen unik. Det er så fantastisk at det virker nesten uvirkelig. Ingenting kan forbrede deg for noe så utrolig! I jubelens øyeblikk (noe som var rart, visste ikke at alle ville bli glad? Tenkte at de fleste ville få en slags panikk). så ga jeg noen en klem i gledens øyeblikk, noe jeg aldri gjør, hehe, bare det forklarer hvor utrolig dette var. Jeg snakker ikke om dette bare som en drøm, jeg snakker om dette som en opplevelse! Der jeg kunne se og føle, akkurat som du føler i den “virkelige verden”.

Alt som gikk på elektrisitet funket ikke, Det gjelder også batteri, jeg tror vi befant oss på Egge en plass. Jeg sa til Ove at vi får gå hjem fordi bilen funker ikke. Jeg forklarte han at elektrisitet vil ikke komme tilbake før om flere måneder eller mer, og at vi nå, som vi har sjansen bli enige om at vi naboer hjelper hverandre, i stede for å “gå” panikk på hverandre. Man ville ha trodd nå at man er nervøs og redd når man er i en slik situasjon for framtiden, hva vil den bring, hva vil skje, men vi var faktisk ganske rolige, og lettet, ingen panikk bare rolig, mer glad enn noe annet.

Liker

0 medlemmer liker dette

Visninger: 20

▶ Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svart på av iindra den 26 januar 2011 kl. 13.20

Enig i alt du skrev (og jeg er ikke en person som sier at jeg er enig uten å mene det, så det kommer fra hjertet). Jeg er så glad for at jeg fikk høre om denne drømmen, og at flere har den samme følelsen/intuisjonen om fremtiden. Bare å flyte med nå...og være forberedt uansett hva som måtte komme.